Kleiva og Marka Rundt

Vintervannskleiva med Siggen og Arvesen lørdag formiddag. Der ble det kjørt hardt, uavhengig av bindingssystem, halebeinets grad av brukkenhet eller andre bløtdelsskader.

Obligatoriske pannekaker på hytta etterpå. Owrens cake-count snek seg opp mot elleve, men som vanlig ble han diskvalifisert grunnet manglende suppe-inntak.

Marka Rundt på Søndag. Bjørn Owren sklei inn på 2:22:19, og var i utgangspunktet godt fornøyd med det. Lars Owren, en yngre og bedre versjon av førstnevnte, klarte imidlertid å presse seg inn på 2:20:25, og ble dermed familiemester.

Oppdal så klart!

Grunnet fantastisk vær og føre måtte Owren trosse sin svært alvorlige selvdiagnostiserte sykdom, og ratte opp til Vintervannskleiva lørdag morgen. Der var forholdene så gode at det ble rattet videre til Oppdal neste morgen for å kjøre meir laussnø.

Halfdan kjører på ski.

Halfdan, Ann Therese og Yngve i morgensolen. Reisefølget besto dessuten av Ronja, Gunnhild, Sanna, Vegard, Lise, Jørgen og Owren.

Div isklatring på Støren

Topptauing med Siggen og Jørgen:

Sigge topptauer i veiskjæringa like nord for Støren...

...Trygt, høflig og bestemt sikret av Sogndals Jørgen Langeland.

Umiddelbar nærhet til bilvei fører til mange nyskjerrige tilskuere som Jørgen jager bort med isøks og stegjern.


Isklatring med Vegard:

Vegard i klatringens edleste disiplin: Fri solo.

Oppdal!

Helga 31.-01. ble brukt på å kjøre ski i heisanlegget på Oppdal. Fantastisk vær gjorde oppholdet til en god opplevelse, til tross for de siste ukenes fravær av nedbør i form av snø.

Jürgen, Anna og bålkos.

Sanna, Ronja og Owren. Sovingen ble gjort under stjerneklar himmel.

Arvesen dukket også opp på søndag. Jørgen, Anna, Ronja, Sanna, Yngve, Arvesen og Owren utgjorde reisefølget.

Krogstadsand med Vegard

Islinja sees midt i bildet. Isføreren kan fortelle om opp til 5 taulengder klatring. Isforholdene ville ha det til at det ble litt mindre. Den siste taulengden på 60 meter var svært flott, resten ble frisoloert eller omgått pga lite/dårlig is.

Den siste (eneste) og desidert flotteste taulengden. Den ligger bortgjemt bak den første delen som kan sees fra veien.

Vegard på toppen, etter å ha demonstrert gode klatreferdigheter på den skarpe enden av tauet.

Dagen var fortsatt ung da vi kom ned, så vi fant denne bratte og tynne luringen like ved innsteget. 26 pumpende meter dihydrogenmonoksid.