Echo 3 - Always present, never seen

Fra mandag til fredag var Sanitetsbataljonen på Øvelse Sansoldat 2. Menig Owren var oppsatt som vognfører på ambulanse, med Menig Skjæran som vognkommandør og Menig Eriksen som medic.

Bamsemumspatrulje. Medic Eriksen på Echo 3 og Vognfører Remme på Echo 2.

Menig Andresen og Menig Erikson yter førstehjelp, dessverre ikke livreddende denne gang. Menig Drivdal er i dårlig form.

Lagstelttjeneste. Menig Drivdal og Menig Fjelde took it to the next level, med stressless, pc, innlagt strøm og elektrisk oppvarmning.

Blodig avføring og dårlig stemning etter knivstikk i rygg.

Øvelsen avsluttes, i henhold til standard drill, med grillmat.

Femkamptrening

Et steinkast fra kaserno er det femkamphinderbane. Alt for sjelden har Menig Owren utnyttet muligheten til å trene her. Sersjant Vågan et hestehode bak Menig Owren.

Høye hinder og hardt underlag skaper et godt grunnlag for å erfare smerte.

Grenader Oldervik nede for telling.

FSK-Sørgård i kjent positur.

Soldataksjonen

Soldataksjonen gikk av stabelen den 23. mai. Årets tema var Fysisk Fostring, og i den sammenheng ble det arrangert turneringer i volleyball, innebandy og fotball.

Sykehuskompaniets Team Vivelid kom på 3. plass i Volleballturneringen. Laget bestod av Menig Skjæran, Korporal Johansen, Menig Christoffer, Menig Owren, Menig Winje og Menig Børresen. Menig Owren var satt opp på innebandylaget, men røyk ut i semifinalen da Artilleribataljonen stilte med en dommer som i svært liten grad evnet å telle korrekt antall mål, og blåste av kampen med et innbilt 4 - 4 resultat, selv om det hersket generell enighet om at stillingen faktisk var 5 - 3 i Fremstad Fuckers favør. Terningkast en.

Menig Sørgård og hippietjeneste.

Gutta fra tropp 2 tar det rolig i aftensolen.

Rødplast-tjeneste

Menig Englestad og Menig Owren vasker gulv, idag som alle andre dager.

Menig Sørgård, Menig Lie og Rheinmetall MG3, et våpen alle som ønsker å kalle seg kvalifisert helsepersonell bør beherske.

Menig Owren klår på en AG3. Med innskyvbar kolbe, rødpunktsikte og modifisert forskjefte er det nok mange veteraner fra HV der hjemme som rynker kraftig på nesen.

Capture the flag-tjeneste dypt inne i Nesmoens skoger. Legg merke til små sigøynerspeil på hjelm og stridsvest. En liten laser montert på våpenet sender ut en stråle når den kjenner rekyl fra løsammunisjonen, som registreres av speilene dersom man blir truffet. Konskvensen av å bli skutt ned er, i motsetning til sirkulasjonssvikt og død, kun en damestemme som hvert 10. sekund informerer deg om at du dessverre er utslått, og at våpenet ditt er deaktivert.

Mer Perm

Dr Einum og Menig Owren arrangerte eget tog på nasjonaldagen. Oppmøtet var selvsagt labert, men det ble tatt igjen på lengde. De 25-ish kilometerne om Bratsberg ble tilbakelagt på litt over to timer.

Klatretjeneste på Støren. Sigge skal knekke igang med selveste lyneggen (5-), som i likhet med de andre taulengdene ble mer enn krevende nok under de våte forholdene.

Yr.no kunne melde om strålende sol på Støren den 18. mai, noe som i svært liten grad var forenlig med Sigge og Menig Owrens oppfatning, som pekte i en særdeles mer regn og snøfull retning. Rosinen i pølsa var fastkilt tau under rappellen ned Lyneggen.

Fandespill, røverhistorier og sviskeri på Mormors Stuer søndag kveld. Her går billig øl ofte på bekostning av bevissthetsnivået.

Pizzabuffet og ei steikende heit brud bak disken på Peppes Pizza skaper god stemning hos Trønderbataljonen, som for sikkerhets skyld er satt opp med tre timers ventetjeneste på Gardermoen før Bardufossflyet går.

Farvel med Martin og Alexander

Alexander Berge og Martin Rånes forlater Sykehuskompaniet, og skal prøve lykken i det sivile helvetet. Først må alle artikler mønstres og innleveres.

Kantina i leiren har utvidet sitt sortiment, og Menig Owren benytter selvsagt anledningen til å smake på Spicy iskrem med sjokolade og chilismak. Terningkast 2.

Martin Rånes på sin siste oppstilling, iført the suit of shame.

To soldater og Hold Brillan, Breika-ring eller Guy Love på Vedhallgulvet.

Endelig tilbake

Det lukter barnearbeid av Norwegians flylakkering. Har kampen om billige flybilletter gått for lang?

Hyggelig gjensyn med Sersjant Andresen på Gardermoen. Selv er han stasjonert i Sørreisa, Nordnorges svar på Beverly Hills.

Hundespannstjeneste på onsdag i regi av velferden. Altevann i bakgrunnen.

Menig Påske sjokkerte alle med å ta en joggetur på eget initiativ, på selveste lørdagskvelden. Det er tydeligvis store forandringer på gang.

Surring på Venjetinden

Venjetind med ruten inntegnet. Planen var å gå Vestgjelet, den kjempestore renna som går opp mellom Store og Lille Venjetind. Men etter å ha møtt hårete frisoloering på is uten øks og stegjern, fant vi det hyggeligst på komme oss ut av renna. Vi travererte nordover og inn i normalveien, som ledet oss opp til nordryggen, hvor vi returnerte.

Etter noen høydemeter oppover lia, blir det brattere, og skia går på sekken. Cruxet på Vestgjel-ruta er det bratte ispartiet til høyre i bildet.

Utsikt fra den uendelige vestflanken på Venjetind. Til venstre i bildet har vi en gammal kjenning fra i fjor sommer, Romsdalshorn. Til høyre har vi Trollveggen, foreløpig uberørt av Menig Owrens pølsefingre og trange svasko.

Sigge støter oppover fjellsiden for å komme ut av renna, som i stor grad ble preget av isete og knallharde snøforhold.

Vi snudde noen få hundre meter fra toppen. Det som idag fortoner seg som pinlig, er at i juni 2007 snudde vi like før toppen på den samme toppen, nettopp på grunn av at øksa og stegjerna lå hjemme.

Juratind 1712: en tind av 1. klasse

Lørdag besteg Sigge og Menig Owren Juratind. Skiføret var noe bedre i Grøvdalen. Vi måtte tusle omlag 100 høydemeter før snømengden var tilstrekkelig for hensiksmessig diagonalgang mot Hoemskaret.

Når man kommer opp på sydryggen av Juratind, blir lendet krevende og skia settes igjen. Man følger ryggen et stykke, før man lurer seg ut i vestflanken og vandrer opp en fin couloir til den eksponerte nordryggen som man følger til topps.

Cruxet på Juratind er de siste 30 meterne. I utgangspunktet eksponert klatring av grad 2, men med mye is og snø i lendet, samt telemarksko på beina, må selv uvaska og illeluktende mannfolk med stålpung fiske fram tauet. Sigge ledet opp i god stil. Fra toppen tok vi 30 meter rappel ned til standplass.

Menig Owren på toppen av Juratind 1712. Dr Sigge var selvdiagnostisert med dødelig lungebetennelse, og fremmet et moderat tempo på oppstigningen. Vi startet fra bilen halv elleve, og var nede i ved bilen klokken atten.

Godværet internettet hadde lovet oss kom noen timer for seint, men det klarnet opp til slutt. Utsikt mot Grøvdalen og Isfjorden.

Skjervan 1546

Romsdalsturens første topptur gikk til Skjervan fredag 2. mai. Sigge er klar for avmarsj fra bilen som er parkert i Innfjorden, 10 min kjøring mot Ålesund fra Åndalsnes.

De første 350 høydemeterne var sterkt preget at dårlig skiføre og navigering av typen lavt terningkast. Sigges kart anno 1970 var ikke ajourført, og gav ingen opplysninger om at det eksisterte en brøytet bilvei opp til ca 300 moh.

Sigge nyter utsikten fra lunsjplassen. Store deler av turdagen var både regn og tåkefull.

Det blir brattere de siste høydemeterne mot det som vi i tåkerusen antok var toppunktet på Skjervan. Noen minutter senere skulle det vise seg at vi dessverre befant oss på en fortopp, kun få vertikale og horisontale meter fra hovedtoppen, men adkilt av et krevende skar. Som alle vet er veien målet, og med to stk jomfrulige Volkl Gotama som ventet et knallhardt møte med virkeligheten, ble det iverksatt øyeblikkelig retur og hold brillan i bjørkeskogen.

Agdenes - Saga og framtid

På arbeidernes internasjonale kampdag reiste Sigge og Menig Owren til Agdenes for å klatre velsikra riss på Kaldklova.

Sigge i fint driv opp Kaldklovafjellet, et svært klassisk klasse 2 fjell, for de som leser Alf Bryn eller matapao.blogspot.com. For de som av ulike årsaker ikke leser noen av de to nevnte, er klasse to-fjell definert som tinder som har minst en side som er så bratt, farlig og/eller krevende at selv erfarne fjellfolk kan rote seg bort i store vanskeligheter.

Sigge på toppen av Kaldklova. Ørlandet flystripe og garnison i bakgrunnen.

Vognfører Sigge fyller Saaben til randen med F-67 (svært usikker på denne, soldater/befal fra FLO kan gjerne komme med innspill) Neste stopp er Rauma kommune i Romsdal.