Venjetind med ruten inntegnet. Planen var å gå Vestgjelet, den kjempestore renna som går opp mellom Store og Lille Venjetind. Men etter å ha møtt hårete frisoloering på is uten øks og stegjern, fant vi det hyggeligst på komme oss ut av renna. Vi travererte nordover og inn i normalveien, som ledet oss opp til nordryggen, hvor vi returnerte.
Etter noen høydemeter oppover lia, blir det brattere, og skia går på sekken. Cruxet på Vestgjel-ruta er det bratte ispartiet til høyre i bildet.
Utsikt fra den uendelige vestflanken på Venjetind. Til venstre i bildet har vi en gammal kjenning fra i fjor sommer, Romsdalshorn. Til høyre har vi Trollveggen, foreløpig uberørt av Menig Owrens pølsefingre og trange svasko.
Sigge støter oppover fjellsiden for å komme ut av renna, som i stor grad ble preget av isete og knallharde snøforhold.
Vi snudde noen få hundre meter fra toppen. Det som idag fortoner seg som pinlig, er at i juni 2007 snudde vi like før toppen på den samme toppen, nettopp på grunn av at øksa og stegjerna lå hjemme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar