Nigardsbreen

I helga gjorde Bjørn Owren comeback i orienteringssporten. Uten videre suksess. På fredagens sprint presterte han å løpe seg ut av kartet. Resultatlisten viser ingen nåde, og Owren ble formelt erklært som den aller dårligste sprintorientereren i hele Sør- og Nord-Trøndelag orienteringskrets.

Dårlig bloggmateriale med andre ord. Derfor kommer det mer bilder fra forrige helgs superweekend i Sogn.

Far og sønn Langeland poserer foran Sogndal på en innretning i barndomshjemmet Jürgen kaller for altan, men Owren, som er en ivrig tilhenger av Petter Schjervens "typisk norsk", bemerket elegant at Langelands balkong overhodet ikke faller innenfor altanens definisjon.
Se forøvrig http://no.wikipedia.org/wiki/Altan.

Jørgen Langeland i fint driv oppover Nigardsbreen på jakt etter isformasjoner som inviterer på store vanskeligheter og farlige situasjoner.

Klassisk motiv. Bjørn Owren poserer i artig brelandskap.

Vær og føre var utrolig mye bedre enn lørdagens heller triste tilværelse. Planen var i utgangspunktet å topptaue litt i brefallet, men planene ble forkastet til fordel for isklatringens edleste disiplin: Fri solo.

Tilfeligheter ville ha det til at det ble en stor ansamling av Sogninger i Hjerkinkrysset på Dovrefjell. De tre gutta til venstre i bildet (med hver sin bil) kom kjørende fra Trondheim for å gå Snøhettatraversen på mandag. Stort mer klarte ikke Owren å tolke ut av den breie sogndalsdialekta som preget konversasjonen.