Dronningkrona 1816

Mye folk på tur. Yngve, Sanna, Sigge, Jørgen, Thea, Johan og Owren utgjorde en del av reisefølget, i tillegg til Brage Knudsen som stilte med hele menigheten.

Været var upåklagelig, i motsetning til skiføret som kunne beskrives som hardt og vindpåvirket.

Sola skinner alltid de gangene Johan finner veien ut av Kjel og opp i fjellet. Sikkert som banken.

Bålkos i regi av Solemdal & Langeland bålservice AS.

Alpin start klokken 0700 søndag morgen for å utnytte hvert eneste minutt av dagen.

Kirketaket 1439

NTNUi Fjellsport-tur i regi av ekteparet Thea og Øystein Mollan. Isfjorden i bakgrunnen.

Man er ikke alene på toppen av Kirketaket, selv under overskyet og småblindt vær. Romsdalen bød forøvrig på gode snøforhold denne helgen.

Bålkos på kvelden i regi av GSV og Porsangermoen Special Task Force.

Det er ikke ofte folk stiller med helhjelm og frikjøringsbindinger på Ski og Fjellsports turer. Denne helgen hadde vi flere. Alf Petter AKA Kaninmannen.

Kleiva og Marka Rundt

Vintervannskleiva med Siggen og Arvesen lørdag formiddag. Der ble det kjørt hardt, uavhengig av bindingssystem, halebeinets grad av brukkenhet eller andre bløtdelsskader.

Obligatoriske pannekaker på hytta etterpå. Owrens cake-count snek seg opp mot elleve, men som vanlig ble han diskvalifisert grunnet manglende suppe-inntak.

Marka Rundt på Søndag. Bjørn Owren sklei inn på 2:22:19, og var i utgangspunktet godt fornøyd med det. Lars Owren, en yngre og bedre versjon av førstnevnte, klarte imidlertid å presse seg inn på 2:20:25, og ble dermed familiemester.

Oppdal så klart!

Grunnet fantastisk vær og føre måtte Owren trosse sin svært alvorlige selvdiagnostiserte sykdom, og ratte opp til Vintervannskleiva lørdag morgen. Der var forholdene så gode at det ble rattet videre til Oppdal neste morgen for å kjøre meir laussnø.

Halfdan kjører på ski.

Halfdan, Ann Therese og Yngve i morgensolen. Reisefølget besto dessuten av Ronja, Gunnhild, Sanna, Vegard, Lise, Jørgen og Owren.

Div isklatring på Støren

Topptauing med Siggen og Jørgen:

Sigge topptauer i veiskjæringa like nord for Støren...

...Trygt, høflig og bestemt sikret av Sogndals Jørgen Langeland.

Umiddelbar nærhet til bilvei fører til mange nyskjerrige tilskuere som Jørgen jager bort med isøks og stegjern.


Isklatring med Vegard:

Vegard i klatringens edleste disiplin: Fri solo.

Oppdal!

Helga 31.-01. ble brukt på å kjøre ski i heisanlegget på Oppdal. Fantastisk vær gjorde oppholdet til en god opplevelse, til tross for de siste ukenes fravær av nedbør i form av snø.

Jürgen, Anna og bålkos.

Sanna, Ronja og Owren. Sovingen ble gjort under stjerneklar himmel.

Arvesen dukket også opp på søndag. Jørgen, Anna, Ronja, Sanna, Yngve, Arvesen og Owren utgjorde reisefølget.

Krogstadsand med Vegard

Islinja sees midt i bildet. Isføreren kan fortelle om opp til 5 taulengder klatring. Isforholdene ville ha det til at det ble litt mindre. Den siste taulengden på 60 meter var svært flott, resten ble frisoloert eller omgått pga lite/dårlig is.

Den siste (eneste) og desidert flotteste taulengden. Den ligger bortgjemt bak den første delen som kan sees fra veien.

Vegard på toppen, etter å ha demonstrert gode klatreferdigheter på den skarpe enden av tauet.

Dagen var fortsatt ung da vi kom ned, så vi fant denne bratte og tynne luringen like ved innsteget. 26 pumpende meter dihydrogenmonoksid.

Juleferie del 3: Skidor!

Juleferien ble avsluttet med en 4-dagers vestlandsferie. Familien Segers stilte med sengeplasser i Myrkdalen. Øl, middag og Sauna var også inkludert.

Myrkdalen Skisenter. Det ble kjørt to dager i anlegget under kyndig veiledning av Segers junior og Segers senior.

Ferden gikk videre til Sogndal, som etter en trist jul med dårlige skiforhold, endelig hadde fått litt etterlengtet snø. Også Casa Langeland kjørte en all inclusive-politikk, med fortreffelig mat og drikke.

Topptur inne i Frudalen med Siggen, Jurgen, Henrik og Håvard. Gode forhold, og generell dra på-stemning rundet av juleferien på en særdeles sofistikert måte.

Ice!

Lørdag gikk turen til Støren for å klatre frossen elv i bratt lende. Steinars Opel fraktet 4 unge menn fra Tindegruppa med navn Steinar, Bjarte, Fougner og Owren trygt fram til et sted Gule Siders karttjeneste har kalt Kyllmyra.

Bilde av fossen. Owren klatret med Fougner, og gikk en linje til (climbers) høyre. Det andre taulaget bestod av Steinar og Bjarte. Linja bydde på både bratte opptak, flate hyller, Wasabröd-is og bremykt-is.

Fougner topper ut etter omlag 80 meter med fin klatring. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Juleferie del 2: Afrika

Sanna, Yngve og Sigge på båten til Afrika, nærmere bestemt Ceuta. Turen fra Giabraltar tok ca 40 min. Imidlertid fortonet det seg uklart (rettere sagt fullstendig overraskende) at Ceuta faktisk er Spansk, noen som førte til stor forvirring. Etter noen uavklarende samtaler med spansk lokalbefolkning fikk de iallfall delvis bekreftet at de i det minste befant seg på riktig kontinent. Dermed vandret de sydover, og en halv time senere befant de seg omsider i Marokko.

Yngve undersøker det lokale supermarkedet. Her var det flust av brukte sko, gamle musikk-kasetter, orginale hodeplagg, og andre nyttige effekter.

Forberedelsene kunne nok ha vært gjort grundigere. Når man i grensekontrollen ikke engang kan gjøre rede for hvor man befinner seg, eller i enda mindre grad hvor man har tenkt seg, kan det være et signal på at man burde ha tatt seg en titt i Atlaset eller i en Lonely Planet-bok.

Afrikansk middag. Owren hadde store forventninger til det etterfølgende obligatoriske møtet med herr Diaré. Han slapp forøvrig med skrekken.

Fremkomstmiddel av den gamle skolen.

Juleferie del 1: El Chorro

24 timer etter Owren leverte eksamensbesvarelsen i matematikk 1, befant han seg i Spania med Siggen. Der ble han møtt av solvarm klippe, barisføre og San Miguel, milevis fra isete nedregna fjellsider i Sogndal, Nord-Trøndersk lavkultur eller Setermoens oase av F-34.

Bilde fra Escalare Arab. Rutene er lange, og flere ganger ble både Owrens 50 meters og Siggens 60 meterstau altfor kort. Heldigvis stilte Yngve og Sanna med 70 meter, mens rutinerte spanjoler gjerne hadde 80.

Sanna fires ned fra Diedre Torpedol 6c i aftensolen.

Fra El Camino Del Rey. En relativt luftig sti som fungerer som anmarsjvei for mange av klatrefeltene. Se http://www.youtube.com/watch?v=PaeQykTZRHw.

Selv i Sydspania finnes det regnværsdager. Forøvrig eksisterer det gode muligheter for pump og såre fingre også under slike forhold. Bildet er fra en buldehule noen hundre meter fra campingen.