Hva har skjedd siden sist?

...Eksamensperiode

Det finnes likevel lyspunkt. Som når Johan byr på grandis og baris i Karseveien.

Eller da Owren fikk seg nye plastsko. Gratis.

Exphileksamen. Uret viser 14.15. Blir det F eller blir det E?

Back to the lab again yo
This whole rhapsody
He better go capture this moment and hope it don't pass him

Enkle gleder

Osenbanden på p3 forstyrrer Owren i eksamenslesingen.
Are tipset om denne morsomme nyheten på en internett-avis.
Legg spesielt merke til relaterte saker.

Oppdatering!

I helga arrangerte Tindegruppa Midt-Norsk mesterskap i klatring. Owren stilte i herreklassen og havnet til slutt på en 21. plass av 25. Det var forøvrig en plassering han delte med tre (ikke fire) andre. Bildet viser Trond Veastad på 1. kvalikrute. Han endte til slutt opp på 14. plass.

Her om dagen inviterte Korporal Rånes på pizza hjemme på Flatåsen. Etter noen øl kom godstemningen sigende. Det samme gjorde Rånes' militære effekter fra HV-innsats.

Neådalssnota (1621) - ikke til topps

I helga gikk turen til Trollheimen, nærmere bestemt Storlidalen. Owren klarte å lure med seg sin bedre halvdel Ronja, som på bildet nyter en bedre lammegryte à la forsvaret.

Dårlig stemning i teltet lørdag morgen da Owrens Koflach tok kvelden etter relativt kort tjeneste. Owren tilbyr herved 500 kr cash til de som kan skaffe han nye plaststøvler str 45.

Ronja, Sanna, Sigge og Yngve med Neådalssnota i bakgrunnen.

Mørket kom fort. Etter 2 timer famlende mot toppen i bekkmørket, ble det tatt en avgjørelse på tilbaketrekning med øyeblikkelig virkning. Bildet viser 3 alpinister som må se seg slått av Moder Natur.

Det var tungt og glatt føre i Trollheimen første helga i november. Lørdagens teltleir ble etablert ved foten av fjellet.

Søndagen bydde på mer vær enn sin bror lørdag. Sanna og Yngve søker ly i vindsekken.

Et kjapt tilbakeblikk fra Sylan

Flott og klart høstvær under marsjen fra Nedalshytta til Ekorrdörren fredag kveld.

Nyteltet til Owren fikk kjørt seg hardt i vinden. Tre gutter fikk rimelig god plass i to-mannsteltet.

Syltraversen med Storsylen til høyre.

Sigge og Jørgen på ryggen.

Jørgen med one foot in Italy and one foot in France. Eventuelt Sverige og Norge.

Stabblandet

Helga 17-19 oktober gikk turen til Stabblandet. Thea, Øystein, Yngve, Sanna, Sigge og Owren, alle gamle elever fra Lofoten Folkehøgskole, utgjorde reisefølget som bodde på KNTs selvbetjente hytte Imarbu. Lørdagen ble brukt til å bestige Stabben, og klyve ryggen videre bortover mot Inderbergsalen. Søndagen ble brukt til fiske og generelt latskap.

Sigge demonstrerer klatringen edleste disiplin: Fri Solo.

Fin utsikt og pust i bakken på en av flere småtopper langs ryggen.

Lørdagens bragder sett fra returen.

Vi hørte flere skudd på vei oppover mot Stabben, og tilbake på parkeringen traff vi det særdeles hyggelige jaktlaget, som hadde skutt fire dyr i løpet av dagen. God fornøyde med dagens fangst og en stigende congac-rus, ble det gledelig delt ut både kaldt øl og store mengder viltkjøtt til slitne fjellfolk.

Søndagen foregikk på sjøen, og Øystein dro inn denne røveren, som utgjorde 100% av dagens fangst.

Oppdatering!

Helga 10-12 oktober fikk gjengen fra Lofoten Folkehøyskole et hyggelig gjensyn med hverandre. Bildet viser gutta.

Jenter var ingen mangelvare i Nordnorge. Bildet viser kremen av skandinavisk kvinnfolk.

Helga ble rundet av i Karseveien. Johan bidro med løpetur, Jürgen bidro med kjøttkak og mos.

Onsdag kveld tok Sigge og Owren turen til Støren for å klatre Lyneggen i ly av natten. Noen førstebestigning kan det neppe kalles, og når sant skal sies har vel ekspedisjonens medlemmer tilsammen klatret denne perlen av en rute et tosiffret antall ganger

Sigge på rappell. Les gjerne hans tanker rundt det å sette sikringer i bekkmørke riss med flatt batteri i pannlampan. www.sigbjornytrehus.blogspot.com

Store Smørstabbtind 2208

Helgen 3. til 5. oktober debuterte Owren som turdeltaker på en av NTNUis Ski og Fjellsports mange turer. Planen var å ta Storebjørn fra Krossbu via Kalven, men dårlig vær satte en stopper for den turen. Istedet ble det bestemt å støte på Store Smørstabbtind.
Bildet viser god Sigøynercamp-kultur, som i stor grad har blitt et fast innslag på turer i det siste.

Triste forhold innover mot Smørstabbtindmassivet lørdag morgen.

Hanna Bugge og Peter Jørgen på toppen av Store Smørstabbtind. De siste bakkene ble tilbakelagt over skydekket. Utsikten var derfor upåklagelig.

Utsikt mot Hurrungane og Fanaråken.

Været ble bare bedre utover dagen, samtidig som temperaturen krøp godt under frysepunktet.

Store Smørstabbtind i aftensolen. Dette var første og siste gang vi kunne se toppen i løpet av helgen.

Søndag morgen våknet vi til enda mer snø. Optimister med pudderplanker i skiboksen bestemte at kursen skulle bli satt mot Juvasshytta, med skiheis for jibberne og Galdhøpiggmassivet for alpinistene. Det var på hengende håret at vi kom oss ned fra Sognefjellet som hadde stengt i løpet av natten, og da vi omsider kom til Juvassveien, ble vi opplyst om at det før øyeblikket var svært uaktuelt å kjøre opp til hytta, som hadde fått store snømengder i løpet av natten.

Søndagen ble derfor brukt til å rusle opp til Smith-hytta, som befinner seg et stykke opp under Lomseggji. Dagen ble avsluttet med burger og god stemning på Oppdal.

Hjemmehelg

Exphil og dårlig vær satte en stopper for ambisiøse planer i helgen. Dermed ble det hjemmehelg for Owren, inkludert masse kvalitetstid med venner og bekjente som vanligvis ikke er å finne i bratt lende.

Fredag var det tendenser til fæst i Kroppanmarka. En håndfull fargerike venner av Torkild og Brattebø dukket opp.

Raanes kom også innom på fredagskvelden for å nye medbrakt og fortelle røverhistorier fra Trondheims blomstrende trikke-industri.

Lørdag var det skikkelig kalas i suiten på Trondheim Torg i regi av Olsen&Myhre. Mange kjentfolk dukket opp, og stemningen var absolutt på topp. Bildet viser Clayborough, Ronja og Myhre.

Vesteggen på Innerdalstårnet (4+)

I helga kjørte Sigge til Innerdalen, og i bilen satt både Yngve, Sanna, Owren og Jostein. Målet for lørdagen var Vesteggen på Innerdalstårnet, en sekstaulengders klatrerute med historisk sus. Blogglesere med orden i den kulturelle skolesekken kjenner kanskje igjen det avbildede Innerdalstårnet fra en ungdomssatsning på norsk rikskringkasting, ofte sendt rundt juletider?

Brødrene Ytrehus / Nørbech nærmest, og Solemsdal/Madson-familien i fint driv oppover ura. De to sistnevnte har klatret vesteggen ved en tidligere anledning, og gikk derfor Sydeggen.

Det finnes store høydeforskjeller også utenfor Hurrungane. Det er omlag 1000 vertikale meter fra Innerdalshytta til toppen. Mange av de er også særdeles luftige.

Sigge og Jostein på en romslig hylle. De neste 5 meterne er rutas crux, med den beskjedne graden 4+. Sigge hadde hittil bare kosa seg som andremann, men bestemte seg for å støte. Med naiv optimisme lot han svaskoa ligge i sekken, og med fjellstøvler gav han gass oppover en litt kjip hammer blottet for gode tak. Etter litt banning ble det klatret ned til standplass for skobytte og oppsyking, før en nytt forsøk ble iverksatt, nå med enda mindre suksess enn forrige gang. Owren ble så høflig anmodet om å ta tilbake den skarpe enden av tauet, og med et usjarmerende glis om munnen, fortsatt iført sine fjellstøvler selvfølgelig, ba han Sigge finne fram kamera for å dokumentere hans klatretekniske overlegenhet. Dessverre gikk det ikke som forventet, og etter kort tid vendte også Bjørn Owren tilbake til standplass, hvor han erklærte behov for både trange svasko, løs kalk i store mengder, samt litt skruf snus for nervene. Ved neste forsøk gikk det litt bedre, og Owren kom seg helskinnet opp hammeren. Det hører med til historien at mens Owren støta på hammeren, skiftet Sigge tilbake til fjellstøvler, men da han skulle følge som andremann, fikk han erfare at hammeren ikke var blitt noe lettere enn for 10 minutter siden, og dermed måtte Sigge tilbake til hylla for tredje gang, og på nytt fiske fram svaskoa.

Josten, Bjørn Owren og Sigbjørn på toppen av Innerdalstårnet. Normalveien (grad 1-2) ble fulgt tilbake.

Bali kyllinggryte, bål og billig cognac i basecamp. Sovingen foregikk under åpen og stjerneklar himmel.

Søndagen ble brukt til å sove lenge, før det ble klatret litt på et lokalt kilecrag ca en times gange unna Innerdalshytta. Bildet viser "Jammerisset" (4+), et virkelig fantastisk fingerjam-riss.

Været var godt på lørdag, men søndagen overgikk alle forventningene. Fosterstilling og neglesprett utgikk til fordel for baris og svette. Skikkelig sommerstemning i slutten av september.

Yngve og Sanna måtte kjøle ned sine hete kropper i elva på vei tilbake til basecamp. Der ble relativt tunge sekker pakket, før det braket løs på den siste sjarmøretappen på fire kilometer ned til automobilen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Stemning

Mandag kveld inviterte Johan på sjokkis, sur gammel rødvin og 71 grader nord på fjernsynsapparatet.

Jervvasstind 2351 og Styggedalstindene 2387

I helga var det fjellfilmfestival på Turtagrø, og i den anledning passet det bra med en ny tur nedover. De som følger med vet kanskje at Jørgen og Owren var der nede for 2 uker siden, da med vanskelige forhold på Skagastølsryggen. Denne gang var planen å ta Jervvasstind 2351 og norges 4. høyeste topp, Østre Styggedalstind 2387, samt vesttoppen 2380. På bildet ser vi Jørgen Langeland til høyre, og til venstre hans bror Henrik, som fant det hensiktsmessig å stille med ski.

Jørgen og Bjørn Owren oppe ved innsteget til Jervvassbreen. Dagens tur hadde en seig anmarsj. Turen inn Helgedalen og opp til breen tok tre timer. Guttene har valgt å prøve seg på Jervvassbreen direkte opp til Jervasskaret, omtrent rett opp over Jørgens hode. Til venstre sees Jervasstind, mens Styggedalstindene er til høyre.

Jervassbreen var flott og bratt, og med gode snøforhold gikk det greit oppover. Like under skaret hadde det åpnet seg veldig i isen, og en utsatt travers ble sikret med Langelands snøanker anno 1970.

Jørgen og flott klyving på en god blanding av is, snø og klippe. Etter noen litt kjipere sva som ble rappellert på returen, samt en bratt snøflanke, kunne gutta nyte toppen i strålende sol.

Jørgen på toppen av Jervvasstind 2351. Bak sees Styggedalstindane samt Storen til venstre.

En bør holde tunga rett i munnen under nedstigningen tilbake til Jervvasskaret. Med fine snøforhold klarte vi oss med en rappell ned fra Jervvasstinden.

Utsikt tilbake på Jervvasstinden fra Styggedalstind. Dersom man ser nøye etter kan man se sporene opp flanken.

Bjørn Owren er godt fornøyd med bestigningen av Syggedalstindane. På bildet signaliserer han ved hjelp av fire fingre at han befinner seg på norges 4. høyeste punkt. I ettertid viste det seg forøvrig å være feil, da det er Østtoppen 2387, som ble avlagt et besøk 20 minutter tidligere som er den høyeste av de to Styggedalstindane.

Klokka er seks og det er fortsatt langt igjen til Berlingo, Turtagrø og øl. Fanaråken kan delvis sees til høyre, mens de tre førstnevnte ligger nede i dalen utenfor bildet.

Jørgen Langeland i aftensolen.

Kylling i urtesaus og chili con carne var Dagens i Restaurant Berlingo et sted langs Rv55. Baren åpnet også relativt kjapt, og med hyggelige toner på radioen ble stemningen nesten for god.

Etter svært mye hygge og film gjennom den flotte lørdagsnatten, var tiden inne for å vende tilbake til Trøndelag utpå formiddagen. På bildet har vi hele crewet: Owren, Marte, Owren og Langeland.