Dronningkrona 1816

Mye folk på tur. Yngve, Sanna, Sigge, Jørgen, Thea, Johan og Owren utgjorde en del av reisefølget, i tillegg til Brage Knudsen som stilte med hele menigheten.

Været var upåklagelig, i motsetning til skiføret som kunne beskrives som hardt og vindpåvirket.

Sola skinner alltid de gangene Johan finner veien ut av Kjel og opp i fjellet. Sikkert som banken.

Bålkos i regi av Solemdal & Langeland bålservice AS.

Alpin start klokken 0700 søndag morgen for å utnytte hvert eneste minutt av dagen.

Kirketaket 1439

NTNUi Fjellsport-tur i regi av ekteparet Thea og Øystein Mollan. Isfjorden i bakgrunnen.

Man er ikke alene på toppen av Kirketaket, selv under overskyet og småblindt vær. Romsdalen bød forøvrig på gode snøforhold denne helgen.

Bålkos på kvelden i regi av GSV og Porsangermoen Special Task Force.

Det er ikke ofte folk stiller med helhjelm og frikjøringsbindinger på Ski og Fjellsports turer. Denne helgen hadde vi flere. Alf Petter AKA Kaninmannen.

Kleiva og Marka Rundt

Vintervannskleiva med Siggen og Arvesen lørdag formiddag. Der ble det kjørt hardt, uavhengig av bindingssystem, halebeinets grad av brukkenhet eller andre bløtdelsskader.

Obligatoriske pannekaker på hytta etterpå. Owrens cake-count snek seg opp mot elleve, men som vanlig ble han diskvalifisert grunnet manglende suppe-inntak.

Marka Rundt på Søndag. Bjørn Owren sklei inn på 2:22:19, og var i utgangspunktet godt fornøyd med det. Lars Owren, en yngre og bedre versjon av førstnevnte, klarte imidlertid å presse seg inn på 2:20:25, og ble dermed familiemester.

Oppdal så klart!

Grunnet fantastisk vær og føre måtte Owren trosse sin svært alvorlige selvdiagnostiserte sykdom, og ratte opp til Vintervannskleiva lørdag morgen. Der var forholdene så gode at det ble rattet videre til Oppdal neste morgen for å kjøre meir laussnø.

Halfdan kjører på ski.

Halfdan, Ann Therese og Yngve i morgensolen. Reisefølget besto dessuten av Ronja, Gunnhild, Sanna, Vegard, Lise, Jørgen og Owren.

Div isklatring på Støren

Topptauing med Siggen og Jørgen:

Sigge topptauer i veiskjæringa like nord for Støren...

...Trygt, høflig og bestemt sikret av Sogndals Jørgen Langeland.

Umiddelbar nærhet til bilvei fører til mange nyskjerrige tilskuere som Jørgen jager bort med isøks og stegjern.


Isklatring med Vegard:

Vegard i klatringens edleste disiplin: Fri solo.

Oppdal!

Helga 31.-01. ble brukt på å kjøre ski i heisanlegget på Oppdal. Fantastisk vær gjorde oppholdet til en god opplevelse, til tross for de siste ukenes fravær av nedbør i form av snø.

Jürgen, Anna og bålkos.

Sanna, Ronja og Owren. Sovingen ble gjort under stjerneklar himmel.

Arvesen dukket også opp på søndag. Jørgen, Anna, Ronja, Sanna, Yngve, Arvesen og Owren utgjorde reisefølget.

Krogstadsand med Vegard

Islinja sees midt i bildet. Isføreren kan fortelle om opp til 5 taulengder klatring. Isforholdene ville ha det til at det ble litt mindre. Den siste taulengden på 60 meter var svært flott, resten ble frisoloert eller omgått pga lite/dårlig is.

Den siste (eneste) og desidert flotteste taulengden. Den ligger bortgjemt bak den første delen som kan sees fra veien.

Vegard på toppen, etter å ha demonstrert gode klatreferdigheter på den skarpe enden av tauet.

Dagen var fortsatt ung da vi kom ned, så vi fant denne bratte og tynne luringen like ved innsteget. 26 pumpende meter dihydrogenmonoksid.

Juleferie del 3: Skidor!

Juleferien ble avsluttet med en 4-dagers vestlandsferie. Familien Segers stilte med sengeplasser i Myrkdalen. Øl, middag og Sauna var også inkludert.

Myrkdalen Skisenter. Det ble kjørt to dager i anlegget under kyndig veiledning av Segers junior og Segers senior.

Ferden gikk videre til Sogndal, som etter en trist jul med dårlige skiforhold, endelig hadde fått litt etterlengtet snø. Også Casa Langeland kjørte en all inclusive-politikk, med fortreffelig mat og drikke.

Topptur inne i Frudalen med Siggen, Jurgen, Henrik og Håvard. Gode forhold, og generell dra på-stemning rundet av juleferien på en særdeles sofistikert måte.

Ice!

Lørdag gikk turen til Støren for å klatre frossen elv i bratt lende. Steinars Opel fraktet 4 unge menn fra Tindegruppa med navn Steinar, Bjarte, Fougner og Owren trygt fram til et sted Gule Siders karttjeneste har kalt Kyllmyra.

Bilde av fossen. Owren klatret med Fougner, og gikk en linje til (climbers) høyre. Det andre taulaget bestod av Steinar og Bjarte. Linja bydde på både bratte opptak, flate hyller, Wasabröd-is og bremykt-is.

Fougner topper ut etter omlag 80 meter med fin klatring. Alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Juleferie del 2: Afrika

Sanna, Yngve og Sigge på båten til Afrika, nærmere bestemt Ceuta. Turen fra Giabraltar tok ca 40 min. Imidlertid fortonet det seg uklart (rettere sagt fullstendig overraskende) at Ceuta faktisk er Spansk, noen som førte til stor forvirring. Etter noen uavklarende samtaler med spansk lokalbefolkning fikk de iallfall delvis bekreftet at de i det minste befant seg på riktig kontinent. Dermed vandret de sydover, og en halv time senere befant de seg omsider i Marokko.

Yngve undersøker det lokale supermarkedet. Her var det flust av brukte sko, gamle musikk-kasetter, orginale hodeplagg, og andre nyttige effekter.

Forberedelsene kunne nok ha vært gjort grundigere. Når man i grensekontrollen ikke engang kan gjøre rede for hvor man befinner seg, eller i enda mindre grad hvor man har tenkt seg, kan det være et signal på at man burde ha tatt seg en titt i Atlaset eller i en Lonely Planet-bok.

Afrikansk middag. Owren hadde store forventninger til det etterfølgende obligatoriske møtet med herr Diaré. Han slapp forøvrig med skrekken.

Fremkomstmiddel av den gamle skolen.

Juleferie del 1: El Chorro

24 timer etter Owren leverte eksamensbesvarelsen i matematikk 1, befant han seg i Spania med Siggen. Der ble han møtt av solvarm klippe, barisføre og San Miguel, milevis fra isete nedregna fjellsider i Sogndal, Nord-Trøndersk lavkultur eller Setermoens oase av F-34.

Bilde fra Escalare Arab. Rutene er lange, og flere ganger ble både Owrens 50 meters og Siggens 60 meterstau altfor kort. Heldigvis stilte Yngve og Sanna med 70 meter, mens rutinerte spanjoler gjerne hadde 80.

Sanna fires ned fra Diedre Torpedol 6c i aftensolen.

Fra El Camino Del Rey. En relativt luftig sti som fungerer som anmarsjvei for mange av klatrefeltene. Se http://www.youtube.com/watch?v=PaeQykTZRHw.

Selv i Sydspania finnes det regnværsdager. Forøvrig eksisterer det gode muligheter for pump og såre fingre også under slike forhold. Bildet er fra en buldehule noen hundre meter fra campingen.

Hva har skjedd siden sist?

...Eksamensperiode

Det finnes likevel lyspunkt. Som når Johan byr på grandis og baris i Karseveien.

Eller da Owren fikk seg nye plastsko. Gratis.

Exphileksamen. Uret viser 14.15. Blir det F eller blir det E?

Back to the lab again yo
This whole rhapsody
He better go capture this moment and hope it don't pass him

Enkle gleder

Osenbanden på p3 forstyrrer Owren i eksamenslesingen.
Are tipset om denne morsomme nyheten på en internett-avis.
Legg spesielt merke til relaterte saker.

Oppdatering!

I helga arrangerte Tindegruppa Midt-Norsk mesterskap i klatring. Owren stilte i herreklassen og havnet til slutt på en 21. plass av 25. Det var forøvrig en plassering han delte med tre (ikke fire) andre. Bildet viser Trond Veastad på 1. kvalikrute. Han endte til slutt opp på 14. plass.

Her om dagen inviterte Korporal Rånes på pizza hjemme på Flatåsen. Etter noen øl kom godstemningen sigende. Det samme gjorde Rånes' militære effekter fra HV-innsats.

Neådalssnota (1621) - ikke til topps

I helga gikk turen til Trollheimen, nærmere bestemt Storlidalen. Owren klarte å lure med seg sin bedre halvdel Ronja, som på bildet nyter en bedre lammegryte à la forsvaret.

Dårlig stemning i teltet lørdag morgen da Owrens Koflach tok kvelden etter relativt kort tjeneste. Owren tilbyr herved 500 kr cash til de som kan skaffe han nye plaststøvler str 45.

Ronja, Sanna, Sigge og Yngve med Neådalssnota i bakgrunnen.

Mørket kom fort. Etter 2 timer famlende mot toppen i bekkmørket, ble det tatt en avgjørelse på tilbaketrekning med øyeblikkelig virkning. Bildet viser 3 alpinister som må se seg slått av Moder Natur.

Det var tungt og glatt føre i Trollheimen første helga i november. Lørdagens teltleir ble etablert ved foten av fjellet.

Søndagen bydde på mer vær enn sin bror lørdag. Sanna og Yngve søker ly i vindsekken.

Et kjapt tilbakeblikk fra Sylan

Flott og klart høstvær under marsjen fra Nedalshytta til Ekorrdörren fredag kveld.

Nyteltet til Owren fikk kjørt seg hardt i vinden. Tre gutter fikk rimelig god plass i to-mannsteltet.

Syltraversen med Storsylen til høyre.

Sigge og Jørgen på ryggen.

Jørgen med one foot in Italy and one foot in France. Eventuelt Sverige og Norge.

Stabblandet

Helga 17-19 oktober gikk turen til Stabblandet. Thea, Øystein, Yngve, Sanna, Sigge og Owren, alle gamle elever fra Lofoten Folkehøgskole, utgjorde reisefølget som bodde på KNTs selvbetjente hytte Imarbu. Lørdagen ble brukt til å bestige Stabben, og klyve ryggen videre bortover mot Inderbergsalen. Søndagen ble brukt til fiske og generelt latskap.

Sigge demonstrerer klatringen edleste disiplin: Fri Solo.

Fin utsikt og pust i bakken på en av flere småtopper langs ryggen.

Lørdagens bragder sett fra returen.

Vi hørte flere skudd på vei oppover mot Stabben, og tilbake på parkeringen traff vi det særdeles hyggelige jaktlaget, som hadde skutt fire dyr i løpet av dagen. God fornøyde med dagens fangst og en stigende congac-rus, ble det gledelig delt ut både kaldt øl og store mengder viltkjøtt til slitne fjellfolk.

Søndagen foregikk på sjøen, og Øystein dro inn denne røveren, som utgjorde 100% av dagens fangst.

Oppdatering!

Helga 10-12 oktober fikk gjengen fra Lofoten Folkehøyskole et hyggelig gjensyn med hverandre. Bildet viser gutta.

Jenter var ingen mangelvare i Nordnorge. Bildet viser kremen av skandinavisk kvinnfolk.

Helga ble rundet av i Karseveien. Johan bidro med løpetur, Jürgen bidro med kjøttkak og mos.

Onsdag kveld tok Sigge og Owren turen til Støren for å klatre Lyneggen i ly av natten. Noen førstebestigning kan det neppe kalles, og når sant skal sies har vel ekspedisjonens medlemmer tilsammen klatret denne perlen av en rute et tosiffret antall ganger

Sigge på rappell. Les gjerne hans tanker rundt det å sette sikringer i bekkmørke riss med flatt batteri i pannlampan. www.sigbjornytrehus.blogspot.com

Store Smørstabbtind 2208

Helgen 3. til 5. oktober debuterte Owren som turdeltaker på en av NTNUis Ski og Fjellsports mange turer. Planen var å ta Storebjørn fra Krossbu via Kalven, men dårlig vær satte en stopper for den turen. Istedet ble det bestemt å støte på Store Smørstabbtind.
Bildet viser god Sigøynercamp-kultur, som i stor grad har blitt et fast innslag på turer i det siste.

Triste forhold innover mot Smørstabbtindmassivet lørdag morgen.

Hanna Bugge og Peter Jørgen på toppen av Store Smørstabbtind. De siste bakkene ble tilbakelagt over skydekket. Utsikten var derfor upåklagelig.

Utsikt mot Hurrungane og Fanaråken.

Været ble bare bedre utover dagen, samtidig som temperaturen krøp godt under frysepunktet.

Store Smørstabbtind i aftensolen. Dette var første og siste gang vi kunne se toppen i løpet av helgen.

Søndag morgen våknet vi til enda mer snø. Optimister med pudderplanker i skiboksen bestemte at kursen skulle bli satt mot Juvasshytta, med skiheis for jibberne og Galdhøpiggmassivet for alpinistene. Det var på hengende håret at vi kom oss ned fra Sognefjellet som hadde stengt i løpet av natten, og da vi omsider kom til Juvassveien, ble vi opplyst om at det før øyeblikket var svært uaktuelt å kjøre opp til hytta, som hadde fått store snømengder i løpet av natten.

Søndagen ble derfor brukt til å rusle opp til Smith-hytta, som befinner seg et stykke opp under Lomseggji. Dagen ble avsluttet med burger og god stemning på Oppdal.

Hjemmehelg

Exphil og dårlig vær satte en stopper for ambisiøse planer i helgen. Dermed ble det hjemmehelg for Owren, inkludert masse kvalitetstid med venner og bekjente som vanligvis ikke er å finne i bratt lende.

Fredag var det tendenser til fæst i Kroppanmarka. En håndfull fargerike venner av Torkild og Brattebø dukket opp.

Raanes kom også innom på fredagskvelden for å nye medbrakt og fortelle røverhistorier fra Trondheims blomstrende trikke-industri.

Lørdag var det skikkelig kalas i suiten på Trondheim Torg i regi av Olsen&Myhre. Mange kjentfolk dukket opp, og stemningen var absolutt på topp. Bildet viser Clayborough, Ronja og Myhre.

Vesteggen på Innerdalstårnet (4+)

I helga kjørte Sigge til Innerdalen, og i bilen satt både Yngve, Sanna, Owren og Jostein. Målet for lørdagen var Vesteggen på Innerdalstårnet, en sekstaulengders klatrerute med historisk sus. Blogglesere med orden i den kulturelle skolesekken kjenner kanskje igjen det avbildede Innerdalstårnet fra en ungdomssatsning på norsk rikskringkasting, ofte sendt rundt juletider?

Brødrene Ytrehus / Nørbech nærmest, og Solemsdal/Madson-familien i fint driv oppover ura. De to sistnevnte har klatret vesteggen ved en tidligere anledning, og gikk derfor Sydeggen.

Det finnes store høydeforskjeller også utenfor Hurrungane. Det er omlag 1000 vertikale meter fra Innerdalshytta til toppen. Mange av de er også særdeles luftige.

Sigge og Jostein på en romslig hylle. De neste 5 meterne er rutas crux, med den beskjedne graden 4+. Sigge hadde hittil bare kosa seg som andremann, men bestemte seg for å støte. Med naiv optimisme lot han svaskoa ligge i sekken, og med fjellstøvler gav han gass oppover en litt kjip hammer blottet for gode tak. Etter litt banning ble det klatret ned til standplass for skobytte og oppsyking, før en nytt forsøk ble iverksatt, nå med enda mindre suksess enn forrige gang. Owren ble så høflig anmodet om å ta tilbake den skarpe enden av tauet, og med et usjarmerende glis om munnen, fortsatt iført sine fjellstøvler selvfølgelig, ba han Sigge finne fram kamera for å dokumentere hans klatretekniske overlegenhet. Dessverre gikk det ikke som forventet, og etter kort tid vendte også Bjørn Owren tilbake til standplass, hvor han erklærte behov for både trange svasko, løs kalk i store mengder, samt litt skruf snus for nervene. Ved neste forsøk gikk det litt bedre, og Owren kom seg helskinnet opp hammeren. Det hører med til historien at mens Owren støta på hammeren, skiftet Sigge tilbake til fjellstøvler, men da han skulle følge som andremann, fikk han erfare at hammeren ikke var blitt noe lettere enn for 10 minutter siden, og dermed måtte Sigge tilbake til hylla for tredje gang, og på nytt fiske fram svaskoa.

Josten, Bjørn Owren og Sigbjørn på toppen av Innerdalstårnet. Normalveien (grad 1-2) ble fulgt tilbake.

Bali kyllinggryte, bål og billig cognac i basecamp. Sovingen foregikk under åpen og stjerneklar himmel.

Søndagen ble brukt til å sove lenge, før det ble klatret litt på et lokalt kilecrag ca en times gange unna Innerdalshytta. Bildet viser "Jammerisset" (4+), et virkelig fantastisk fingerjam-riss.

Været var godt på lørdag, men søndagen overgikk alle forventningene. Fosterstilling og neglesprett utgikk til fordel for baris og svette. Skikkelig sommerstemning i slutten av september.

Yngve og Sanna måtte kjøle ned sine hete kropper i elva på vei tilbake til basecamp. Der ble relativt tunge sekker pakket, før det braket løs på den siste sjarmøretappen på fire kilometer ned til automobilen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Stemning

Mandag kveld inviterte Johan på sjokkis, sur gammel rødvin og 71 grader nord på fjernsynsapparatet.

Jervvasstind 2351 og Styggedalstindene 2387

I helga var det fjellfilmfestival på Turtagrø, og i den anledning passet det bra med en ny tur nedover. De som følger med vet kanskje at Jørgen og Owren var der nede for 2 uker siden, da med vanskelige forhold på Skagastølsryggen. Denne gang var planen å ta Jervvasstind 2351 og norges 4. høyeste topp, Østre Styggedalstind 2387, samt vesttoppen 2380. På bildet ser vi Jørgen Langeland til høyre, og til venstre hans bror Henrik, som fant det hensiktsmessig å stille med ski.

Jørgen og Bjørn Owren oppe ved innsteget til Jervvassbreen. Dagens tur hadde en seig anmarsj. Turen inn Helgedalen og opp til breen tok tre timer. Guttene har valgt å prøve seg på Jervvassbreen direkte opp til Jervasskaret, omtrent rett opp over Jørgens hode. Til venstre sees Jervasstind, mens Styggedalstindene er til høyre.

Jervassbreen var flott og bratt, og med gode snøforhold gikk det greit oppover. Like under skaret hadde det åpnet seg veldig i isen, og en utsatt travers ble sikret med Langelands snøanker anno 1970.

Jørgen og flott klyving på en god blanding av is, snø og klippe. Etter noen litt kjipere sva som ble rappellert på returen, samt en bratt snøflanke, kunne gutta nyte toppen i strålende sol.

Jørgen på toppen av Jervvasstind 2351. Bak sees Styggedalstindane samt Storen til venstre.

En bør holde tunga rett i munnen under nedstigningen tilbake til Jervvasskaret. Med fine snøforhold klarte vi oss med en rappell ned fra Jervvasstinden.

Utsikt tilbake på Jervvasstinden fra Styggedalstind. Dersom man ser nøye etter kan man se sporene opp flanken.

Bjørn Owren er godt fornøyd med bestigningen av Syggedalstindane. På bildet signaliserer han ved hjelp av fire fingre at han befinner seg på norges 4. høyeste punkt. I ettertid viste det seg forøvrig å være feil, da det er Østtoppen 2387, som ble avlagt et besøk 20 minutter tidligere som er den høyeste av de to Styggedalstindane.

Klokka er seks og det er fortsatt langt igjen til Berlingo, Turtagrø og øl. Fanaråken kan delvis sees til høyre, mens de tre førstnevnte ligger nede i dalen utenfor bildet.

Jørgen Langeland i aftensolen.

Kylling i urtesaus og chili con carne var Dagens i Restaurant Berlingo et sted langs Rv55. Baren åpnet også relativt kjapt, og med hyggelige toner på radioen ble stemningen nesten for god.

Etter svært mye hygge og film gjennom den flotte lørdagsnatten, var tiden inne for å vende tilbake til Trøndelag utpå formiddagen. På bildet har vi hele crewet: Owren, Marte, Owren og Langeland.

Testløp med NTNUi Langrenn

Torsdag formiddag tikket det inn rykter om testløp på Bjørn Owrens mobile telefon. NTNUi langrenn arrangerte testløp, hvor traseen bestod av 2x dragvollrunden, totalt 6 km på grus og asfalt rundt I-bygget på dragvoll. Det var duket for knallhard rivalisering mellom Owren og Sigge, men sistnevnte (avbildet) skapte dårlig stemning da han fremmet et svært høyt tempo allerede fra start, som markerte slutten på rivaliseringen, og starten på 6000 seige meter. Owren så ikke noe mer til Sigge, og kom inn på tiden 22:30, omlag 40 sekunder bak sin gode venn. Ydmykelsen av å bli knust var for Owrens sin del ti ganger så smertefull som de biologiske prosessene som foregår i kroppen når pulsen runder 180 over et lengre tidsintervall.

Holmenkollsøndag (5) og Heksedans (5+)

Det er tidlig mandag ettermiddag, og matteøving og forelesninger har utgått til fordel for klatretur til Støren med Sigge. Sistnevnte er i storform, og ledet opp nøkkeltaulengdene på begge rutene i god stil.

Etter å ha gått Holmenkollsøndag, var planen å støte opp Lyneggen. Imidlertid var det totalt 8 personer som tenkte det samme, og da kan det fort bli litt trangt, kanskje særlig på selve eggen ser Owren for seg. Heksedans var derimot helt ledig, og også denne ruten byr på klatring av svært høy kvalitet.

Kvelden hadde meldt sin ankomst da Sigge og Owren nådde toppen for andre gang denne ettermiddagen, og hodelykta var god å ha på returen. På toppen møtte vi tre likesinnede orienteringsløpere, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Nigardsbreen

I helga gjorde Bjørn Owren comeback i orienteringssporten. Uten videre suksess. På fredagens sprint presterte han å løpe seg ut av kartet. Resultatlisten viser ingen nåde, og Owren ble formelt erklært som den aller dårligste sprintorientereren i hele Sør- og Nord-Trøndelag orienteringskrets.

Dårlig bloggmateriale med andre ord. Derfor kommer det mer bilder fra forrige helgs superweekend i Sogn.

Far og sønn Langeland poserer foran Sogndal på en innretning i barndomshjemmet Jürgen kaller for altan, men Owren, som er en ivrig tilhenger av Petter Schjervens "typisk norsk", bemerket elegant at Langelands balkong overhodet ikke faller innenfor altanens definisjon.
Se forøvrig http://no.wikipedia.org/wiki/Altan.

Jørgen Langeland i fint driv oppover Nigardsbreen på jakt etter isformasjoner som inviterer på store vanskeligheter og farlige situasjoner.

Klassisk motiv. Bjørn Owren poserer i artig brelandskap.

Vær og føre var utrolig mye bedre enn lørdagens heller triste tilværelse. Planen var i utgangspunktet å topptaue litt i brefallet, men planene ble forkastet til fordel for isklatringens edleste disiplin: Fri solo.

Tilfeligheter ville ha det til at det ble en stor ansamling av Sogninger i Hjerkinkrysset på Dovrefjell. De tre gutta til venstre i bildet (med hver sin bil) kom kjørende fra Trondheim for å gå Snøhettatraversen på mandag. Stort mer klarte ikke Owren å tolke ut av den breie sogndalsdialekta som preget konversasjonen.

Nordre Skagastølstind 2167 og Skagastølsnebbet 2222

Fredag ettermiddag pakket Jørgen Langeland og Bjørn Owren klatretau og slips, og satte kursen sydvestover for å ta en såkalt "superweekend" i Sogn. På planen stod Skagastølsryggen fra Nordre til Storen med påfølgende fæst i Sogndal.

De ankom Turtagrø i titiden. En time seinere kommer Henrik Langeland, Svorkmo-Even og hans bror ned fra fjellet. De har gått Styggedals og Skagastølsryggen fra Jervasstind, med overnatting på Centraltind. De kan rapportere om svært vanskelige forhold, med mye is og snø på ryggene. Klokken blir 0030 før Owren og Langeland kryper i posen. Fulle av naiv optimisme setter de vekkeklokka på 0400, og setter i marsj mot Nordre klokken 0500.

Været var mye dårligere enn forventet, med regn, vind og svært begrenset sikt. Føret var imidlertid ikke værre enn at ryggen mellom Nordre og Skagastølsnebbet gikk rimelig greit. Bildet viser nedstigningen til V-skaret. Her må en holde tunga rett i munnen på isete steiner med luftig fallpotensiale.


Jørgen i V-skaret som markerer starten på den første av totalt 3 klatrepassasjer på Skagastølsryggen. Owren likte ikke synet som møtte han, med en vegg som var langt brattere og lengre enn hva han ønsket å møte denne dagen.

Etter noen meter med klatring på særdeles isete og klissvåt klippe, mistet Owren følelsen av å være velkommen i fjellet, og tok en forholdsvis enkel avgjørelse om å komme seg ned. Midtre og Vesle Skagastølstind får vente til en annen gang, forhåpentligvis med langt bedre forhold. Etter en rask telefon til Henrik, bestemte gutta seg for å følge brorens fotspot ned V-skaret mot Skagadalen.

Det gikk fort nedover vestflanken på Skagadalen. Jürgen is Cliffhanger ned svaene. De siste par hundre høydemeterne ble forøvrig et helvete på klissvåt steinur som var løsere enn damene på Meieriet. Gutta kom til slutt inn på stien ved innsteget til Skagastølsbreen.

Jørgen Langeland og Tindeklubbhytta.

Det er en skam å snu, men heldigvis stiger stemningen drastisk i bilen, mens høydemeter og uværskyer forsvinner. Neste stopp er Sogndal.

I Casa Langeland ble det servert et fortreffelig måltid og en varm dusj, før kursen ble satt ned til Sogndalsfjøra for vors hos Steinar og Henrik, og fandespill på Meieriet.

Lyneggen (5-)

Søndag tok Jørgen Langeland og Bjørn Owren turen til Støren for å klatre litt høykvalitets Gauldalsklippe. På bildet har Jørgen tilbakelagt to taulengder i særdeles god stil. Selveste livsåren i området, E6, kan sees i bakgrunnen. Anmarsjen er derfor svært behagelig.

Klassisk motiv. Bildet viser selve lyneggen mot horisonten. Men først må det klatres en enklere taulengde ut til høyre og tilbake opp til treet som kan skimtes øverst til venstre.

Jørgen demonstrerer baris og god stil på Lyneggen (5-) Fantastisk klatring og Trøndelags fineste rute til sin grad.

Svaet i siste taulengde byr også på meget utsøkt klatring. Etter en slik smertefri bestigning av denne relativt enkle klatreløypen, var det en selvfølge for klatrelagets medlemmer å returnere til storhylla for å støte på Brattveggen. Der klarte de begge å rote seg bort i store vanskeligheter, som ble rosinen i pølsen på slik en flott dag.

Tilbake i sivilisasjonen for å runde av dagen med kjøttkaker og kald øl, eventuelt matteøving og tynn saft. Alle var forøvrig enige om at det hadde vært en fin dag.

Klassetur

Gjennom den såkalte teknostart på Gløshaugen har noen av de heldigstilte som ble tatt opp på Maskinlinja arbeidet med å bygge storstilte raketter. Torsdag morgen var tiden inne for fremmedlegmets første og siste tur opp i atmosfæren. Kirsti og Simen er klare for take-off.

Tolvkaffe i Sentralbygget med Årets blogger 2007: Johan Bjørnaas. Tore Skillz Berdal dukket også opp.

Ekornes og Møre Trafo har bladd opp pengepungen, og spanderte all inclusive tur til Ålesund i helgen. På bildet nyter framtidens arbeidskraft et bedre måltid på Frichs Kafeteria før ferden går vestover til Ålesund som er kjent for sitt smakfulle og fortreffelige natteliv.

Kleine Maskinister dagen derpå. Det gikk hardt for seg hos Keiserens Pub natt til fredag. Terningkast 5 for akustisk liveband med både levva livet og vinsjan på kaia i noteboken. Anmerkning for nordvestlandsk priskultur og manko på kebab.

Møre Trafo viser stolt fram sine flotte maskiner, som på en svært god måte lager noen greier som noen andre har bruk for, etter hva Owren forstår. Bonuspoeng for freebies i form av ryggsekk og penn.

Hege-Kaja ombord på MS Volda. Sykkylven er lagt bak oss, og neste stopp er Trolltun gjestegård ved Dombås hvor vi skal bruke natten til å reflektere over inntrykkene fra bedriftsbesøkene på en sivilisert og elegant måte.

Trening og boller

Kretstrening fra Dødssvingen. Dersom du ønsker å ferdes i enda mer bedritent orienteringslende enn dette, da må du reise langt. Muligens helt til Region Nordjylland i Danmark.

Terningkast 5 for initiativ på Sigge, som har samla kremen av det gamle LFHS (obs: må ikke forveksles med LFSH. For ordens skyld: Lofoten FolkeHøgskole har rent lite med Lett FeltSykeHus å gjøre) Jürgen, Anna, Johan og Sigge. Sistnevnte klinte til med hjemmelagde boller av særdeles god kvalitet.