Vesteggen på Innerdalstårnet (4+)

I helga kjørte Sigge til Innerdalen, og i bilen satt både Yngve, Sanna, Owren og Jostein. Målet for lørdagen var Vesteggen på Innerdalstårnet, en sekstaulengders klatrerute med historisk sus. Blogglesere med orden i den kulturelle skolesekken kjenner kanskje igjen det avbildede Innerdalstårnet fra en ungdomssatsning på norsk rikskringkasting, ofte sendt rundt juletider?

Brødrene Ytrehus / Nørbech nærmest, og Solemsdal/Madson-familien i fint driv oppover ura. De to sistnevnte har klatret vesteggen ved en tidligere anledning, og gikk derfor Sydeggen.

Det finnes store høydeforskjeller også utenfor Hurrungane. Det er omlag 1000 vertikale meter fra Innerdalshytta til toppen. Mange av de er også særdeles luftige.

Sigge og Jostein på en romslig hylle. De neste 5 meterne er rutas crux, med den beskjedne graden 4+. Sigge hadde hittil bare kosa seg som andremann, men bestemte seg for å støte. Med naiv optimisme lot han svaskoa ligge i sekken, og med fjellstøvler gav han gass oppover en litt kjip hammer blottet for gode tak. Etter litt banning ble det klatret ned til standplass for skobytte og oppsyking, før en nytt forsøk ble iverksatt, nå med enda mindre suksess enn forrige gang. Owren ble så høflig anmodet om å ta tilbake den skarpe enden av tauet, og med et usjarmerende glis om munnen, fortsatt iført sine fjellstøvler selvfølgelig, ba han Sigge finne fram kamera for å dokumentere hans klatretekniske overlegenhet. Dessverre gikk det ikke som forventet, og etter kort tid vendte også Bjørn Owren tilbake til standplass, hvor han erklærte behov for både trange svasko, løs kalk i store mengder, samt litt skruf snus for nervene. Ved neste forsøk gikk det litt bedre, og Owren kom seg helskinnet opp hammeren. Det hører med til historien at mens Owren støta på hammeren, skiftet Sigge tilbake til fjellstøvler, men da han skulle følge som andremann, fikk han erfare at hammeren ikke var blitt noe lettere enn for 10 minutter siden, og dermed måtte Sigge tilbake til hylla for tredje gang, og på nytt fiske fram svaskoa.

Josten, Bjørn Owren og Sigbjørn på toppen av Innerdalstårnet. Normalveien (grad 1-2) ble fulgt tilbake.

Bali kyllinggryte, bål og billig cognac i basecamp. Sovingen foregikk under åpen og stjerneklar himmel.

Søndagen ble brukt til å sove lenge, før det ble klatret litt på et lokalt kilecrag ca en times gange unna Innerdalshytta. Bildet viser "Jammerisset" (4+), et virkelig fantastisk fingerjam-riss.

Været var godt på lørdag, men søndagen overgikk alle forventningene. Fosterstilling og neglesprett utgikk til fordel for baris og svette. Skikkelig sommerstemning i slutten av september.

Yngve og Sanna måtte kjøle ned sine hete kropper i elva på vei tilbake til basecamp. Der ble relativt tunge sekker pakket, før det braket løs på den siste sjarmøretappen på fire kilometer ned til automobilen. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.