De ankom Turtagrø i titiden. En time seinere kommer Henrik Langeland, Svorkmo-Even og hans bror ned fra fjellet. De har gått Styggedals og Skagastølsryggen fra Jervasstind, med overnatting på Centraltind. De kan rapportere om svært vanskelige forhold, med mye is og snø på ryggene. Klokken blir 0030 før Owren og Langeland kryper i posen. Fulle av naiv optimisme setter de vekkeklokka på 0400, og setter i marsj mot Nordre klokken 0500.
Været var mye dårligere enn forventet, med regn, vind og svært begrenset sikt. Føret var imidlertid ikke værre enn at ryggen mellom Nordre og Skagastølsnebbet gikk rimelig greit. Bildet viser nedstigningen til V-skaret. Her må en holde tunga rett i munnen på isete steiner med luftig fallpotensiale.
Jørgen i V-skaret som markerer starten på den første av totalt 3 klatrepassasjer på Skagastølsryggen. Owren likte ikke synet som møtte han, med en vegg som var langt brattere og lengre enn hva han ønsket å møte denne dagen.
Etter noen meter med klatring på særdeles isete og klissvåt klippe, mistet Owren følelsen av å være velkommen i fjellet, og tok en forholdsvis enkel avgjørelse om å komme seg ned. Midtre og Vesle Skagastølstind får vente til en annen gang, forhåpentligvis med langt bedre forhold. Etter en rask telefon til Henrik, bestemte gutta seg for å følge brorens fotspot ned V-skaret mot Skagadalen.
Det gikk fort nedover vestflanken på Skagadalen. Jürgen is Cliffhanger ned svaene. De siste par hundre høydemeterne ble forøvrig et helvete på klissvåt steinur som var løsere enn damene på Meieriet. Gutta kom til slutt inn på stien ved innsteget til Skagastølsbreen.
Jørgen Langeland og Tindeklubbhytta.
Det er en skam å snu, men heldigvis stiger stemningen drastisk i bilen, mens høydemeter og uværskyer forsvinner. Neste stopp er Sogndal.
I Casa Langeland ble det servert et fortreffelig måltid og en varm dusj, før kursen ble satt ned til Sogndalsfjøra for vors hos Steinar og Henrik, og fandespill på Meieriet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar